Forskjell mellom versjoner av «Laplacetransformasjon»

Fra MotstandenWiki
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: Laplacetransformasjon er elektroingeniørens supertriks som lar oss løse snille polynomer i stedet for differensiallikninger. Som elektroingeniør lærer vi laplacetransformasjon tidlig i studieløpet for å slippe å bli gale. == s-planet i kretsteknikk == Vi flytter kretsanalysene våre fra ''tidsdomenet'' til ''frekvensdomenet'', uten tap av informasjon. {| class="wikitable" |+ Strøm-/spenningsforhold for de tre passive komponentene |- ! Tidsdomenet (<math>t</math>) !! Frekv…)
 
Linje 3: Linje 3:


== s-planet i kretsteknikk ==
== s-planet i kretsteknikk ==
Vi flytter kretsanalysene våre fra ''tidsdomenet'' til ''frekvensdomenet'', uten tap av informasjon.  
Laplace egner seg spesielt godt til å regne på kretser med mange passive komponenter (spoler, kondensatorer og motstander).
En krets med N energilagrende passive elementer (spole eller kondensator) vil kunne beskrives av en differensiallikning av N-te orden eller et s-polynom av orden N-1.
Vi kan flytte kretsanalysene våre fra ''tidsdomenet'' til ''laplacedomenet'' og tilbake igjen uten tap av informasjon.
Det enkleste er derimot å sette likningene opp direkte ved å bruke formelene for impedans som står i tabellen under, da kan du bruke alle teknikkene fra første semester slik som [[Maskestrøm (elektroteknikk)|maskestrøm]] og [[Nodespenning (elektroteknikk)|nodespenning]].
 
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|+ Strøm-/spenningsforhold for de tre passive komponentene
|+ Strøm-/spenningsforhold for de tre passive komponentene
|-
|-
! Tidsdomenet (<math>t</math>) !! Frekvensdomenet (<math>j\omega</math>) !! Laplacedomenet (<math>s</math>) !! kommentar
! Komponent !! Tidsdomenet (<math>t</math>) !! Frekvensdomenet (<math>j\omega</math>) !! Laplacedomenet (<math>s</math>)
|-
|-
| <math>v=Ri</math> || <math>Z = R</math> || <math>Z = R</math> || motstand
| Motstand || <math>v=Ri</math> || <math>Z = R</math> || <math>Z = R</math>
|-
|-
| <math>i_C=C\frac{dv_C}{dt}</math> || <math>Z_C = \frac{1}{j\omega C}</math> || <math>Z_C = \frac{1}{sC}</math> || kondensator
| Kondensator || <math>i_C=C\frac{dv_C}{dt}</math> || <math>Z_C = \frac{1}{j\omega C}</math> || <math>Z_C = \frac{1}{sC}</math>
|-
|-
| <math>v_l=L\frac{di_L}{dt}</math> || <math>Z_L = j\omega L</math> || <math>Z_C = sL</math> || spole
| Spole || <math>v_L=L\frac{di_L}{dt}</math> || <math>Z_L = j\omega L</math> || <math>Z_L = sL</math>
|-
|-
|}
|}

Revisjonen fra 10. okt. 2023 kl. 23:21

Laplacetransformasjon er elektroingeniørens supertriks som lar oss løse snille polynomer i stedet for differensiallikninger. Som elektroingeniør lærer vi laplacetransformasjon tidlig i studieløpet for å slippe å bli gale.

s-planet i kretsteknikk

Laplace egner seg spesielt godt til å regne på kretser med mange passive komponenter (spoler, kondensatorer og motstander). En krets med N energilagrende passive elementer (spole eller kondensator) vil kunne beskrives av en differensiallikning av N-te orden eller et s-polynom av orden N-1. Vi kan flytte kretsanalysene våre fra tidsdomenet til laplacedomenet og tilbake igjen uten tap av informasjon. Det enkleste er derimot å sette likningene opp direkte ved å bruke formelene for impedans som står i tabellen under, da kan du bruke alle teknikkene fra første semester slik som maskestrøm og nodespenning.

Strøm-/spenningsforhold for de tre passive komponentene
Komponent Tidsdomenet ([math]\displaystyle{ t }[/math]) Frekvensdomenet ([math]\displaystyle{ j\omega }[/math]) Laplacedomenet ([math]\displaystyle{ s }[/math])
Motstand [math]\displaystyle{ v=Ri }[/math] [math]\displaystyle{ Z = R }[/math] [math]\displaystyle{ Z = R }[/math]
Kondensator [math]\displaystyle{ i_C=C\frac{dv_C}{dt} }[/math] [math]\displaystyle{ Z_C = \frac{1}{j\omega C} }[/math] [math]\displaystyle{ Z_C = \frac{1}{sC} }[/math]
Spole [math]\displaystyle{ v_L=L\frac{di_L}{dt} }[/math] [math]\displaystyle{ Z_L = j\omega L }[/math] [math]\displaystyle{ Z_L = sL }[/math]


Hva faen betyr [math]\displaystyle{ s = j\omega }[/math]

Du stiller feil spørsmål, tenk heller hva s kan gjøre for deg:

  • Ganger du med s, så deriverer du.
  • Deler du på s, så integrerer du.


Vanlige laplacetransformasjoner.
Tidsdomenet Laplacedomenet Kommentar
[math]\displaystyle{ f(t) }[/math] [math]\displaystyle{ F(s) }[/math]
[math]\displaystyle{ f'(t) }[/math] [math]\displaystyle{ sF(s) - f(0) }[/math] førstederivert, startbetingelse f(0) er ofte 0
[math]\displaystyle{ f''(t) }[/math] [math]\displaystyle{ s^2F(s) - sf(0) - f'(0) }[/math] andrederivert, startbetingelsene f(0) og f'(0) er ofte 0
[math]\displaystyle{ 1 }[/math] [math]\displaystyle{ \frac{1}{s} }[/math] enhetssprangrespons, samme som u(t-0)=u(t)
[math]\displaystyle{ e^{at} }[/math] [math]\displaystyle{ \frac{1}{s-a} }[/math]
[math]\displaystyle{ cos(bt) }[/math] [math]\displaystyle{ \frac{s}{s^2 + b^2} }[/math]
[math]\displaystyle{ sin(bt) }[/math] [math]\displaystyle{ \frac{b}{s^2 + b^2} }[/math]
[math]\displaystyle{ f(t-a)u(t-a) }[/math] [math]\displaystyle{ F(s)e^{-as} }[/math] f(t) skrus på etter a sekunder (tidsforsinkelse)