Forskjell mellom versjoner av «Systematiske analysemetoder (elektroteknikk)»
(Ny side: Alle lineære kretser kan i utgangspunktet løses direkte ved å bruke balanselovene (KVL og KCL) og Ohms lov. En slik fremgangsmåte er ofte den beste og raskeste måten å komme frem til rett svar på, men kretsen skal ikke være veldig kompleks før dette kan by på problemer. == Grunner til å bruke systematiske metoder == For en lineær krets er det et visst antall balanselikninger (KVL/KCL) som tilstrekkelig beskriver kretsen. Dersom du under analysen bruker den samme liknin…) |
|||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Alle lineære kretser kan i utgangspunktet løses direkte ved å bruke balanselovene (KVL og KCL) og Ohms lov. En slik fremgangsmåte er ofte den beste og raskeste måten å komme frem til rett svar på, men kretsen skal ikke være veldig kompleks før dette kan by på problemer. | Alle lineære kretser kan i utgangspunktet løses direkte ved å bruke balanselovene ([[KVL]] og [[KCL]]) og Ohms lov. En slik fremgangsmåte er ofte den beste og raskeste måten å komme frem til rett svar på, men kretsen skal ikke være veldig kompleks før dette kan by på problemer. | ||
== Grunner til å bruke systematiske metoder == | == Grunner til å bruke systematiske metoder == | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
* [[Maskestrøm (elektroteknikk)|maskestrømsmetoden]] | * [[Maskestrøm (elektroteknikk)|maskestrømsmetoden]] | ||
* [[Nodespenning (elektroteknikk)|nodespenningsmetoden]] | * [[Nodespenning (elektroteknikk)|nodespenningsmetoden]] | ||
[[Kategori:Elektroteknikk]] | |||
Nåværende revisjon fra 6. nov. 2022 kl. 15:54
Alle lineære kretser kan i utgangspunktet løses direkte ved å bruke balanselovene (KVL og KCL) og Ohms lov. En slik fremgangsmåte er ofte den beste og raskeste måten å komme frem til rett svar på, men kretsen skal ikke være veldig kompleks før dette kan by på problemer.
Grunner til å bruke systematiske metoderRediger
For en lineær krets er det et visst antall balanselikninger (KVL/KCL) som tilstrekkelig beskriver kretsen. Dersom du under analysen bruker den samme likningen to ganger vil du til slutt ende opp med et tautologisk (selvsagt) svar slik som 1 = 1 eller R = R. Det kan være vanskelig å gjenkjenne om en likning er tatt i bruk i analysen flere ganger, og det er ofte først etter mye algebraisk manipulasjon at en slik tabbe vil vise seg.
De systematiske metodene går ut på å finne disse likningene uten å sette opp for mange likninger.