MotstandenWiki - Brukerbidrag [nb]

Ohma Electra

2023-10-14T16:12:57Z

Gunnar M: Ryddet opp i noe uriktig informasjon

Ohma Electra er en trikk.<ref>https://motstanden.no/studenttraller/Motstandensk%C3%A5lene</ref> [[Fil:Images (3).jpg|miniatyr|Ohma Elektra er Gløshaugens minste trikk]]

== Elektrisk sporvogn ==
[[Fil:Dovregubben.png|miniatyr|«''Dovregubben''», et skikkelig lokomotiv]]
Det er en vanlig misforståelse at Ohma Electra er et lokomotiv, noe som bestrides av et overvelmende konsensus av lokomotiv- og trikkeeksperter på Gløshaugen og andre steder i Norge forøvrig. Blant de som karakteriserer Ohma Elektra som en trikk har vi Store Norske Leksikon, som skriver «''Trikk er ei norsk nemning for elektrisk sporvogn.''» på sine hjemmesider ''snl.no''.
<ref>https://snl.no/trikk</ref>

Fil:Dovregubben.png

2023-10-14T16:02:55Z

Gunnar M:

Et skikkelig lokomotiv

Ohma Electra

2023-10-12T13:07:25Z

Gunnar M:

Ohma Electra er en trikk.<ref>https://motstanden.no/studenttraller/Motstandensk%C3%A5lene</ref> [[Fil:Images (3).jpg|miniatyr]]

Laplacetransformasjon

2023-10-10T23:39:00Z

Gunnar M: /* s-planet i kretsteknikk */

Laplacetransformasjon er elektroingeniørens supertriks som lar oss løse snille polynomer i stedet for differensiallikninger.
Som elektroingeniør lærer vi laplacetransformasjon tidlig i studieløpet for å slippe å bli gale.

== s-planet i kretsteknikk ==
Laplace egner seg spesielt godt til å regne på kretser med mange passive komponenter (spoler, kondensatorer og motstander).
En krets med N energilagrende passive elementer (spole eller kondensator) vil kunne beskrives av en differensiallikning av N-te orden eller et s-polynom av orden N-1.
Vi kan flytte kretsanalysene våre fra ''tidsdomenet'' til ''laplacedomenet'' og tilbake igjen uten tap av informasjon.
Det enkleste er derimot å sette likningene opp direkte ved å bruke formelene for [[Impedans (elektroteknikk)|impedans]] som står i tabellen under, da kan du bruke alle teknikkene fra første semester slik som [[Maskestrøm (elektroteknikk)|maskestrøm]] og [[Nodespenning (elektroteknikk)|nodespenning]].

{| class="wikitable"
|+ Strøm-/spenningsforhold for de tre passive komponentene
|-
! Komponent !! Tidsdomenet (<math>t</math>) !! Frekvensdomenet (<math>j\omega</math>) !! Laplacedomenet (<math>s</math>)
|-
| Motstand || <math>v=Ri</math> || <math>Z = R</math> || <math>Z = R</math>
|-
| Kondensator || <math>i_C=C\frac{dv_C}{dt}</math> || <math>Z_C = \frac{1}{j\omega C}</math> || <math>Z_C = \frac{1}{sC}</math>
|-
| Spole || <math>v_L=L\frac{di_L}{dt}</math> || <math>Z_L = j\omega L</math> || <math>Z_L = sL</math>
|-
|}

== Hva faen betyr <math> s = j\omega </math> ==
Du stiller feil spørsmål, tenk heller hva s kan gjøre for deg:
* Ganger du med s, så deriverer du.
* Deler du på s, så integrerer du.

{| class="wikitable"
|+ Vanlige laplacetransformasjoner.
|-
! Tidsdomenet !! Laplacedomenet !! Kommentar
|-
| <math> f(t) </math> || <math> F(s) </math>
|-
| <math> f'(t) </math> || <math> sF(s) - f(0)</math> || førstederivert, startbetingelse f(0) er ofte 0
|-
| <math> f''(t) </math> || <math> s^2F(s) - sf(0) - f'(0)</math> || andrederivert, startbetingelsene f(0) og f'(0) er ofte 0
|-
| <math> 1 </math> || <math> \frac{1}{s} </math> || enhetssprangrespons, samme som u(t-0)=u(t)
|-
| <math> e^{at} </math> || <math> \frac{1}{s-a} </math>
|-
| <math> cos(bt) </math> || <math> \frac{s}{s^2 + b^2} </math>
|-
| <math> sin(bt) </math> || <math> \frac{b}{s^2 + b^2} </math>
|-
| <math> f(t-a)u(t-a) </math> || <math> F(s)e^{-as} </math> || f(t) ''skrus på'' etter ''a'' sekunder (tidsforsinkelse)
|-
|}

[[Kategori:Elektroteknikk]]

Kategori:Forohming

2023-10-10T23:34:34Z

Gunnar M: Opprettet tom side

Laplacetransformasjon

2023-10-10T23:26:31Z

Gunnar M:

Laplacetransformasjon er elektroingeniørens supertriks som lar oss løse snille polynomer i stedet for differensiallikninger.
Som elektroingeniør lærer vi laplacetransformasjon tidlig i studieløpet for å slippe å bli gale.

== s-planet i kretsteknikk ==
Laplace egner seg spesielt godt til å regne på kretser med mange passive komponenter (spoler, kondensatorer og motstander).
En krets med N energilagrende passive elementer (spole eller kondensator) vil kunne beskrives av en differensiallikning av N-te orden eller et s-polynom av orden N-1.
Vi kan flytte kretsanalysene våre fra ''tidsdomenet'' til ''laplacedomenet'' og tilbake igjen uten tap av informasjon.
Det enkleste er derimot å sette likningene opp direkte ved å bruke formelene for impedans som står i tabellen under, da kan du bruke alle teknikkene fra første semester slik som [[Maskestrøm (elektroteknikk)|maskestrøm]] og [[Nodespenning (elektroteknikk)|nodespenning]].

{| class="wikitable"
|+ Strøm-/spenningsforhold for de tre passive komponentene
|-
! Komponent !! Tidsdomenet (<math>t</math>) !! Frekvensdomenet (<math>j\omega</math>) !! Laplacedomenet (<math>s</math>)
|-
| Motstand || <math>v=Ri</math> || <math>Z = R</math> || <math>Z = R</math>
|-
| Kondensator || <math>i_C=C\frac{dv_C}{dt}</math> || <math>Z_C = \frac{1}{j\omega C}</math> || <math>Z_C = \frac{1}{sC}</math>
|-
| Spole || <math>v_L=L\frac{di_L}{dt}</math> || <math>Z_L = j\omega L</math> || <math>Z_L = sL</math>
|-
|}

== Hva faen betyr <math> s = j\omega </math> ==
Du stiller feil spørsmål, tenk heller hva s kan gjøre for deg:
* Ganger du med s, så deriverer du.
* Deler du på s, så integrerer du.

{| class="wikitable"
|+ Vanlige laplacetransformasjoner.
|-
! Tidsdomenet !! Laplacedomenet !! Kommentar
|-
| <math> f(t) </math> || <math> F(s) </math>
|-
| <math> f'(t) </math> || <math> sF(s) - f(0)</math> || førstederivert, startbetingelse f(0) er ofte 0
|-
| <math> f''(t) </math> || <math> s^2F(s) - sf(0) - f'(0)</math> || andrederivert, startbetingelsene f(0) og f'(0) er ofte 0
|-
| <math> 1 </math> || <math> \frac{1}{s} </math> || enhetssprangrespons, samme som u(t-0)=u(t)
|-
| <math> e^{at} </math> || <math> \frac{1}{s-a} </math>
|-
| <math> cos(bt) </math> || <math> \frac{s}{s^2 + b^2} </math>
|-
| <math> sin(bt) </math> || <math> \frac{b}{s^2 + b^2} </math>
|-
| <math> f(t-a)u(t-a) </math> || <math> F(s)e^{-as} </math> || f(t) ''skrus på'' etter ''a'' sekunder (tidsforsinkelse)
|-
|}

[[Kategori:Elektroteknikk]]

Laplacetransformasjon

2023-10-10T23:21:09Z

Gunnar M:

Laplacetransformasjon er elektroingeniørens supertriks som lar oss løse snille polynomer i stedet for differensiallikninger.
Som elektroingeniør lærer vi laplacetransformasjon tidlig i studieløpet for å slippe å bli gale.

== s-planet i kretsteknikk ==
Laplace egner seg spesielt godt til å regne på kretser med mange passive komponenter (spoler, kondensatorer og motstander).
En krets med N energilagrende passive elementer (spole eller kondensator) vil kunne beskrives av en differensiallikning av N-te orden eller et s-polynom av orden N-1.
Vi kan flytte kretsanalysene våre fra ''tidsdomenet'' til ''laplacedomenet'' og tilbake igjen uten tap av informasjon.
Det enkleste er derimot å sette likningene opp direkte ved å bruke formelene for impedans som står i tabellen under, da kan du bruke alle teknikkene fra første semester slik som [[Maskestrøm (elektroteknikk)|maskestrøm]] og [[Nodespenning (elektroteknikk)|nodespenning]].

{| class="wikitable"
|+ Strøm-/spenningsforhold for de tre passive komponentene
|-
! Komponent !! Tidsdomenet (<math>t</math>) !! Frekvensdomenet (<math>j\omega</math>) !! Laplacedomenet (<math>s</math>)
|-
| Motstand || <math>v=Ri</math> || <math>Z = R</math> || <math>Z = R</math>
|-
| Kondensator || <math>i_C=C\frac{dv_C}{dt}</math> || <math>Z_C = \frac{1}{j\omega C}</math> || <math>Z_C = \frac{1}{sC}</math>
|-
| Spole || <math>v_L=L\frac{di_L}{dt}</math> || <math>Z_L = j\omega L</math> || <math>Z_L = sL</math>
|-
|}

== Hva faen betyr <math> s = j\omega </math> ==
Du stiller feil spørsmål, tenk heller hva s kan gjøre for deg:
* Ganger du med s, så deriverer du.
* Deler du på s, så integrerer du.

{| class="wikitable"
|+ Vanlige laplacetransformasjoner.
|-
! Tidsdomenet !! Laplacedomenet !! Kommentar
|-
| <math> f(t) </math> || <math> F(s) </math>
|-
| <math> f'(t) </math> || <math> sF(s) - f(0)</math> || førstederivert, startbetingelse f(0) er ofte 0
|-
| <math> f''(t) </math> || <math> s^2F(s) - sf(0) - f'(0)</math> || andrederivert, startbetingelsene f(0) og f'(0) er ofte 0
|-
| <math> 1 </math> || <math> \frac{1}{s} </math> || enhetssprangrespons, samme som u(t-0)=u(t)
|-
| <math> e^{at} </math> || <math> \frac{1}{s-a} </math>
|-
| <math> cos(bt) </math> || <math> \frac{s}{s^2 + b^2} </math>
|-
| <math> sin(bt) </math> || <math> \frac{b}{s^2 + b^2} </math>
|-
| <math> f(t-a)u(t-a) </math> || <math> F(s)e^{-as} </math> || f(t) ''skrus på'' etter ''a'' sekunder (tidsforsinkelse)
|-
|}

Laplacetransformasjon

2023-10-10T23:04:22Z

Gunnar M: Ny side: Laplacetransformasjon er elektroingeniørens supertriks som lar oss løse snille polynomer i stedet for differensiallikninger. Som elektroingeniør lærer vi laplacetransformasjon tidlig i studieløpet for å slippe å bli gale. == s-planet i kretsteknikk == Vi flytter kretsanalysene våre fra ''tidsdomenet'' til ''frekvensdomenet'', uten tap av informasjon. {| class="wikitable" |+ Strøm-/spenningsforhold for de tre passive komponentene |- ! Tidsdomenet (<math>t</math>) !! Frekv…

Laplacetransformasjon er elektroingeniørens supertriks som lar oss løse snille polynomer i stedet for differensiallikninger.
Som elektroingeniør lærer vi laplacetransformasjon tidlig i studieløpet for å slippe å bli gale.

== s-planet i kretsteknikk ==
Vi flytter kretsanalysene våre fra ''tidsdomenet'' til ''frekvensdomenet'', uten tap av informasjon.
{| class="wikitable"
|+ Strøm-/spenningsforhold for de tre passive komponentene
|-
! Tidsdomenet (<math>t</math>) !! Frekvensdomenet (<math>j\omega</math>) !! Laplacedomenet (<math>s</math>) !! kommentar
|-
| <math>v=Ri</math> || <math>Z = R</math> || <math>Z = R</math> || motstand
|-
| <math>i_C=C\frac{dv_C}{dt}</math> || <math>Z_C = \frac{1}{j\omega C}</math> || <math>Z_C = \frac{1}{sC}</math> || kondensator
|-
| <math>v_l=L\frac{di_L}{dt}</math> || <math>Z_L = j\omega L</math> || <math>Z_C = sL</math> || spole
|-
|}

== Hva faen betyr <math> s = j\omega </math> ==
Du stiller feil spørsmål, tenk heller hva s kan gjøre for deg:
* Ganger du med s, så deriverer du.
* Deler du på s, så integrerer du.

{| class="wikitable"
|+ Vanlige laplacetransformasjoner.
|-
! Tidsdomenet !! Laplacedomenet !! Kommentar
|-
| <math> f(t) </math> || <math> F(s) </math>
|-
| <math> f'(t) </math> || <math> sF(s) - f(0)</math> || førstederivert, startbetingelse f(0) er ofte 0
|-
| <math> f''(t) </math> || <math> s^2F(s) - sf(0) - f'(0)</math> || andrederivert, startbetingelsene f(0) og f'(0) er ofte 0
|-
| <math> 1 </math> || <math> \frac{1}{s} </math> || enhetssprangrespons, samme som u(t-0)=u(t)
|-
| <math> e^{at} </math> || <math> \frac{1}{s-a} </math>
|-
| <math> cos(bt) </math> || <math> \frac{s}{s^2 + b^2} </math>
|-
| <math> sin(bt) </math> || <math> \frac{b}{s^2 + b^2} </math>
|-
| <math> f(t-a)u(t-a) </math> || <math> F(s)e^{-as} </math> || f(t) ''skrus på'' etter ''a'' sekunder (tidsforsinkelse)
|-
|}

Maskestrøm (elektroteknikk)

2023-10-10T21:52:44Z

Gunnar M:

::''Denne artikkelen beskriver en metode i elektroteknikk, om du blander med [[Maskestrøm]] stryker du på eksamen.''

Maskestrøm er en [[Systematiske analysemetoder (elektroteknikk)|systematisk metode]] for å analysere en elektrisk krets. Metoden går ut på å se på maskene i kretsen hver for seg, og sette opp [[KVL]] for hver delstrøm/maskestrøm. I utgangspunktet vil en krets med ''N'' masker gi oss ''N'' KVL-likninger, men i visse definerte tilfeller får vi enten færre eller flere likninger.

== Bakgrunn ==
Med maskestrømsmetoden vil du til slutt finne uttrykk for '''alle strømmene i kretsen''', i motsetning til med [[Nodespenning (elektroteknikk)|nodespenningsmetoden]] der du får uttrykk for alle spenningene i kretsen. Dersom det er nok informasjon (komponentverdier) oppgitt vil du finne numeriske svar på strømmene. Metoden kan brukes på alle lineære eller lineariserte kretser, og kan derfor også brukes til å finne stasjonære løsninger i <math>j\omega</math>-planet eller for [[Laplacetransformasjon|laplacetransformerte]] kretser i ''s''-planet.

Likningene fra maskestrømsmetoden kan løses med lineær algebra, og med litt trening kan du føre kompliserte kretser direkte inn i en matrise som kan løses på kalkulator.

== Kretser med kun motstander og spenningskilder ==
=== Krets med éi maske ===
[[Fil:Maskestrøm 1maske rev2.png|200px|Krets med éi maske (enkeltmaskekrets)]]
*<math> KVL_a: (R_1 + R_2)I_a + V_2 - V_1= 0 </math>

=== Krets med to masker ===
[[Fil:Maskestrøm 2maske.png|200px|Krets med to masker]]
*<math> KVL_a: (R_1 + R_2)I_a + V_2 - V_1 - R_2I_b = 0 </math>
*<math> KVL_b: (R_2 + R_3 + R_4 + R_5)I_b - R_2I_a = 0</math>

=== Krets med tre masker ===
[[Fil:Maskestrøm 3maske.png|400px|Krets med tre masker]]
*<math> KVL_a: (R_1 + R_2)I_a + V_2 - V_1 - R_2I_b = 0 </math>
*<math> KVL_b: (R_2 + R_3 + R_4 + R_5)I_b - R_2I_a = 0</math>
*<math> KVL_c: (R_6 + R_7 + R_8)I_c - V_2 = 0</math>

=== Krets med fire masker ===
[[Fil:Maskestrøm 4maske.png|400px|Krets med fire masker]]
*<math> KVL_a: (R_1 + R_2)I_a + V_2 - V_1 - R_2I_b = 0 </math>
*<math> KVL_b: (R_2 + R_3 + R_4 + R_5)I_b - R_2I_a - R_3I_d = 0</math>
*<math> KVL_c: (R_6 + R_7 + R_8)I_c - V_2 - R_8I_d = 0</math>
*<math> KVL_d: (R_3 + R_8 + R_9)I_d - R_3I_b - R_8I_c + V_3 = 0</math>

Denne oppgava kan vi bruke som eksempel på løsning vha. matrise. Vi har fire ukjente variabler <math> I_a, I_b, I_c, I_d </math>.
Setter først på form for utvida koeffisientmatrise (ukjente til venstre, konstanter til høyre).

*<math> KVL_a: (R_1 + R_2)I_a - R_2I_b + 0I_c + 0I_d = V_1 - V_2 </math>
*<math> KVL_b: - R_2I_a + (R_2 + R_3 + R_4 + R_5)I_b +0I_c - R_3I_d = 0</math>
*<math> KVL_c: 0I_a + 0I_b + (R_6 + R_7 + R_8)I_c - R_8I_d = V_2</math>
*<math> KVL_d: 0I_a - R_3I_b - R_8I_c + (R_3 + R_8 + R_9)I_d = -V_3</math>

Setter likningssettet inn i utvida koeffisientmatrise.

<math>\left[ \begin{array}{cccc|c}
(R_1 + R_2) & - R_2 & 0 & 0 & V_1 - V_2 \\
- R_2 & (R_2 + R_3 + R_4 + R_5) & 0 & - R_3 & 0 \\
0 & 0 & (R_6 + R_7 + R_8) & - R_8 & V_2 \\
0 & - R_3 & - R_8 & (R_3 + R_8 + R_9) & -V_3 \\
\end{array} \right]
\longrightarrow
\left[ \begin{array}{cccc|c}
8 & -3 & 0 & 0 & 9 \\
-3 & 19 & 0 & -6 & 0 \\
0 & 0 & 12 & -3 & 3 \\
0 & -6 & -3 & 15 & -6 \\
\end{array} \right]
</math>

Denne matrisa kan deretter løses for å finne strømmene.

*<math> I_a = 1,1534[A] </math>
*<math> I_b = 0,0758[A]</math>
*<math> I_c = 0,1658[A]</math>
*<math> I_d = -0,336[A]</math>

== Kretser med strømkilder ==
Strømkilder kan både forenkle og komplisere maskestrømsmetoden avhengig av hvor de er plassert.
=== Strømkilde i ytre grein ===
En ideell strømkilde i ytre grein vil bestemme strømmen i denne greina, derfor er det ikke noe poeng å sette opp KVL i denne maska. Vi får ''(N-1)'' KVL-likninger som beskriver en ''N''-maskes krets.

=== Strømkilde mellom to masker (supermaske) ===
En strømkilde som står i ei grein mellom to masker vil komplisere maskestrømsmetoden. Én løsning er å bruke ''supermaske'', en annen er å endre topologien til kretsen ved å "slenge" den ytre greina som et hoppetau over på andre sida.

== Avhengige kilder ==
En avhengig kilde fungerer akkurat som en vanlig, uavhengig kilde for maskestrømsmetoden. Sett opp KVL-likningene som vanlig, men bytt ut den avhengige kilden med et algebraisk uttrykk bestående av delstrømmene/maskestrømmene (f.eks.: <math>I_{avhengig} = 3I_a</math>). Målet er alltid å få et likningssett med like mange uavhengige likninger som variabler.

[[Kategori:Elektroteknikk]]

Forohmingen 2023

2023-10-10T21:27:02Z

Gunnar M: Ny side: Forohmingen 2023 fant sted på Nardo Klubbhus. Fire kortslutninger trådte inn i de Ohmske rekker under ordinær forohming. Kategori:Forohming

Forohmingen 2023 fant sted på Nardo Klubbhus. Fire kortslutninger trådte inn i de Ohmske rekker under ordinær forohming.

[[Kategori:Forohming]]

Forohmingen 2022

2023-10-10T21:23:12Z

Gunnar M:

Forohmingen 2022 varte fra fredag 30. september til søndag 2. oktober. Den markerte Motstandens 4-årsdag og forohmet 6 kortslutninger under tradisjonell seremoni på festen på lørdagen.

[[Kategori:Forohming]]

Den Grønne Faen

2023-10-10T21:22:04Z

Gunnar M:

'''Den Grønne Faen''' er [[Studentorchesteret den Ohmske Motstanden|Motstandens]] andre fane. Den ble laget i anledning [[Vår-SMASH 2022]].
[[Fil:Den grønne faen.jpg|miniatyr|Med den Grønne Faen i bresjen gjør Motstanden seg klar til å løpe fanemila (Christiansand-SMASH 2022).]]

== Forsvinning ==
Den Grønne Faen ble sist sett på [[Forohmingen_2022|Forohmingen 2022]].

== Tilbakekomst og juridisk gråsone ==
I 2022 fikk Motstanden en kontingent Taktlause som forohmede medlemmer, og det viste seg at det var medlemmer av denne diplomatiske delegasjonen som hadde tatt med seg Den Grønne Faen hjem.
Det er vanligvis ikke [[Bergeregler|god kotyme]] å berge faner, men siden de bergende nå var fullverdige Ohmske sto de på sitt og påpekte at fanen fortsatt var i Motstandens forvaring.
Når den Grønne Faen til slutt kom til rette igjen var den varig preget med et hjerte i taktlausfarger på baksida.

SMASH

2023-10-10T20:55:32Z

Gunnar M:

'''SMASH''' ('''Societé Musicae Academique de Schlaag et Hoorn''') er en [[Studentorchesterarrangement|studentorchesterfestival]] som har blitt arrangert med jevne mellomrom siden 1965.

[[Fil:1965, Trondheim.jpg|miniatyr|Det første SMASH, Trondheim 1965]]

== Historiske SMASH ==
Krøniken av historiske SMASH er ufullstendig, og baserer seg på røverhistorier og gjetord. Spesielt for de tidligste SMASHene er det mange uklarheter som nok kan avdekkes det arkeologi og arkivdykk.
{| class="wikitable"
|+ Dokumenterte SMASH på 2020-tallet.
|-
! Tid !! Sted !! Deltakere !! Kommentar
|-
| [[Høst-SMASH_2023|Høst 2023]] || Bergen || - || -
|-
| [[Vår-SMASH_2023|Vår 2023]] || Trondheim || - || -
|-
| [[Høst-SMASH_2022|Høst 2022]] || Ås || - || -
|-
| [[Vår-SMASH_2022|Vår 2022]] || Kristiansand || ~80 || Første SMASH etter koronapandemien
|}

{| class="wikitable"
|+ Dokumenterte SMASH på 2010-tallet.
<ref>https://stianjo.no/SMASH-2017/localhost/2010tallet.html</ref>
|-
! Tid !! Sted !! Deltakere !! Kommentar
|-
| [[Høst-SMASH_2019|Høst 2019]] || Trondheim || ~130 ||
|-
| [[Vår-SMASH 2019|Vår 2019]] || Bergen || ~100 ||
|-
| [[Høst-SMASH 2018|Høst 2018]] || Ås || ~120 || Motstandens SMASH-debut
|-
| [[Vår-SMASH 2018|Vår 2018]] || Kristiansand || ~80 ||
|-
| [[Høst-SMASH 2017|Høst 2017]] || Trondheim || ~110 ||
|-
| [[Vår-SMASH 2017|Vår 2017]] || Bergen || 120 ||
|-
| [[Høst-SMASH 2016|Høst 2016]] || Ås || 147 ||
|-
| [[Vår-SMASH 2016|Vår 2016]] || Kristiansand || 110 ||
|-
| [[Høst-SMASH 2015|Høst 2015]] || Trondheim || 291 || 50-årsjubileum for SMASH
|-
| Vår 2015 || Bergen || 120 ||
|-
| Høst 2014 || Ås || 140 ||
|-
| Vår 2014 || Kristiansand || ~60 ||
|-
| Høst 2013 || Trondheim || 114, 194 inkl. Tåkeluren ||
|-
| Vår 2013 || Oslo || ||
|-
| Høst 2012 || Ås || ||
|-
| Vår 2012 || Tromsø || ||
|-
| Høst 2011 || Trondheim || ||
|-
| Høst 2010 || Åslo || ||
|-
|}

{| class="wikitable"
|+ Dokumenterte SMASH på 2000-tallet.
<ref>https://stianjo.no/SMASH-2017/localhost/2000tallet.html</ref>
|-
! Tid !! Sted !! Kommentar
|-
| Høst 2009 || Trondheim ||
|-
| Høst 2008 || Åslo ||
|-
| Vår 2008 || Bergen ||
|-
| Høst 2007 || Trondheim ||
|-
| Høst 2006 || Åslo ||
|-
| Vår 2006 || Bergen ||
|-
| Høst 2005 || Trondheim ||
|-
| Høst 2004 || Åslo ||
|-
| Vår 2004 || Bergen ||
|-
| Høst 2003 || Trondheim ||
|-
| Høst 2002 || Åslo || Første ''Åslo''-SMASH, som starta i Oslo og endte i Ås
|-
| Høst 2001 || Trondheim ||
|-
| Vår 2001 || Kristiansand ||
|-
| Høst 2000 || Ås ||
|-
|}

{| class="wikitable"
|+ Dokumenterte SMASH på 90-tallet.
<ref>https://stianjo.no/SMASH-2017/localhost/1990tallet.html</ref>
|-
! Tid !! Sted !! Kommentar
|-
| Høst 1999 || Trondheim ||
|-
| Vår 1999 || Kristiansand ||
|-
| Høst 1998 || Ås ||
|-
| Vår 1998 || Bergen ||
|-
| Høst 1997 || Trondheim ||
|-
| Høst 1996 || Ås ||
|-
| Vår 1996 || Bergen ||
|-
| Høst 1995 || Trondheim ||
|-
| Vår 1995 || Kristiansand ||
|-
| Høst 1994 || Oslo ||
|-
| Vår 1994 || Bergen ||
|-
| Høst 1993 || Trondheim ||
|-
| Vår 1993 || Kristiansand ||
|-
| Høst 1992 || Oslo ||
|-
| Vår 1992 || Bergen ||
|-
| Høst 1991 || Trondheim ||
|-
| Vår 1991 || Kristiansand ||
|-
| Høst 1990 || Oslo ||
|-
| Vår 1990 || Bergen || ''Det store underskudds-SMASHet'', 27 kasser øl forsvant sporløst
|-
|}

{| class="wikitable"
|+ Dokumenterte SMASH på 80-tallet.
<ref>https://stianjo.no/SMASH-2017/localhost/1980tallet.html</ref>
|-
! Tid !! Sted !! Kommentar
|-
| Høst 1989 || Trondheim ||
|-
| Vår 1987 || Kristiansand ||
|-
| Høst 1986 || Bergen || Fanemiil innføres
|-
| Vår 1985 || Kristiansand ||
|-
| Vår 1983 || Kristiansand || NHABU stiftet
|-
|}

{| class="wikitable"
|+ Dokumenterte SMASH på 70-tallet.
<ref>https://stianjo.no/SMASH-2017/localhost/1970tallet.html</ref>
|-
! Tid !! Sted !! Kommentar
|-
| Høst 1978 || Bergen ||
|-
| Vår 1978 || Kristiansand || Første SMASH i Kristiansand <ref>https://blaesen.blogspot.com/p/smash.html</ref>
|-
| Vår 1972 || Bergen ||
|-
| Høst 1971 || Trondheim ||
|-
| Vår 1970 || Bergen ||
|-
|}

{| class="wikitable"
|+ Dokumenterte SMASH på 60-tallet.
<ref>https://stianjo.no/SMASH-2017/localhost/1960tallet.html</ref>
|-
! Tid !! Sted !! Kommentar
|-
| Høst 1969 || Trondheim ||
|-
| Høst 1968 || Oslo || Første SMASH i Oslo
|-
| Vår 1968 || Bergen || Første SMASH i Bergen
|-
| Høst 1967 || Trondheim || Det fjerde SMASH
|-
| 1966 || ukjent || Det ble arrangert to SMASH i perioden 66 til våren 67
|-
| Høst 1965 || Trondheim || Tidenes første SMASH ble arrangert i Trondheim
|-
|}

== Referanser ==
<references />

Maskestrøm (elektroteknikk)

2022-11-10T12:59:09Z

Gunnar M:

::''Denne artikkelen beskriver en metode i elektroteknikk, om du blander med [[Maskestrøm]] stryker du på eksamen.''

Maskestrøm er en [[Systematiske analysemetoder (elektroteknikk)|systematisk metode]] for å analysere en elektrisk krets. Metoden går ut på å se på maskene i kretsen hver for seg, og sette opp [[KVL]] for hver delstrøm/maskestrøm. I utgangspunktet vil en krets med ''N'' masker gi oss ''N'' KVL-likninger, men i visse definerte tilfeller får vi enten færre eller flere likninger.

== Bakgrunn ==
Med maskestrømsmetoden vil du til slutt finne uttrykk for '''alle strømmene i kretsen''', i motsetning til med [[Nodespenning (elektroteknikk)|nodespenningsmetoden]] der du får uttrykk for alle spenningene i kretsen. Dersom det er nok informasjon (komponentverdier) oppgitt vil du finne numeriske svar på strømmene. Metoden kan brukes på alle lineære eller lineariserte kretser, og kan derfor også brukes til å finne stasjonære løsninger i <math>j\omega</math>-planet eller for laplacetransformerte kretser i ''s''-planet.

Likningene fra maskestrømsmetoden kan løses med lineær algebra, og med litt trening kan du føre kompliserte kretser direkte inn i en matrise som kan løses på kalkulator.

== Kretser med kun motstander og spenningskilder ==
=== Krets med éi maske ===
[[Fil:Maskestrøm 1maske rev2.png|200px|Krets med éi maske (enkeltmaskekrets)]]
*<math> KVL_a: (R_1 + R_2)I_a + V_2 - V_1= 0 </math>

=== Krets med to masker ===
[[Fil:Maskestrøm 2maske.png|200px|Krets med to masker]]
*<math> KVL_a: (R_1 + R_2)I_a + V_2 - V_1 - R_2I_b = 0 </math>
*<math> KVL_b: (R_2 + R_3 + R_4 + R_5)I_b - R_2I_a = 0</math>

=== Krets med tre masker ===
[[Fil:Maskestrøm 3maske.png|400px|Krets med tre masker]]
*<math> KVL_a: (R_1 + R_2)I_a + V_2 - V_1 - R_2I_b = 0 </math>
*<math> KVL_b: (R_2 + R_3 + R_4 + R_5)I_b - R_2I_a = 0</math>
*<math> KVL_c: (R_6 + R_7 + R_8)I_c - V_2 = 0</math>

=== Krets med fire masker ===
[[Fil:Maskestrøm 4maske.png|400px|Krets med fire masker]]
*<math> KVL_a: (R_1 + R_2)I_a + V_2 - V_1 - R_2I_b = 0 </math>
*<math> KVL_b: (R_2 + R_3 + R_4 + R_5)I_b - R_2I_a - R_3I_d = 0</math>
*<math> KVL_c: (R_6 + R_7 + R_8)I_c - V_2 - R_8I_d = 0</math>
*<math> KVL_d: (R_3 + R_8 + R_9)I_d - R_3I_b - R_8I_c + V_3 = 0</math>

Denne oppgava kan vi bruke som eksempel på løsning vha. matrise. Vi har fire ukjente variabler <math> I_a, I_b, I_c, I_d </math>.
Setter først på form for utvida koeffisientmatrise (ukjente til venstre, konstanter til høyre).

*<math> KVL_a: (R_1 + R_2)I_a - R_2I_b + 0I_c + 0I_d = V_1 - V_2 </math>
*<math> KVL_b: - R_2I_a + (R_2 + R_3 + R_4 + R_5)I_b +0I_c - R_3I_d = 0</math>
*<math> KVL_c: 0I_a + 0I_b + (R_6 + R_7 + R_8)I_c - R_8I_d = V_2</math>
*<math> KVL_d: 0I_a - R_3I_b - R_8I_c + (R_3 + R_8 + R_9)I_d = -V_3</math>

Setter likningssettet inn i utvida koeffisientmatrise.

<math>\left[ \begin{array}{cccc|c}
(R_1 + R_2) & - R_2 & 0 & 0 & V_1 - V_2 \\
- R_2 & (R_2 + R_3 + R_4 + R_5) & 0 & - R_3 & 0 \\
0 & 0 & (R_6 + R_7 + R_8) & - R_8 & V_2 \\
0 & - R_3 & - R_8 & (R_3 + R_8 + R_9) & -V_3 \\
\end{array} \right]
\longrightarrow
\left[ \begin{array}{cccc|c}
8 & -3 & 0 & 0 & 9 \\
-3 & 19 & 0 & -6 & 0 \\
0 & 0 & 12 & -3 & 3 \\
0 & -6 & -3 & 15 & -6 \\
\end{array} \right]
</math>

Denne matrisa kan deretter løses for å finne strømmene.

*<math> I_a = 1,1534[A] </math>
*<math> I_b = 0,0758[A]</math>
*<math> I_c = 0,1658[A]</math>
*<math> I_d = -0,336[A]</math>

== Kretser med strømkilder ==
Strømkilder kan både forenkle og komplisere maskestrømsmetoden avhengig av hvor de er plassert.
=== Strømkilde i ytre grein ===
En ideell strømkilde i ytre grein vil bestemme strømmen i denne greina, derfor er det ikke noe poeng å sette opp KVL i denne maska. Vi får ''(N-1)'' KVL-likninger som beskriver en ''N''-maskes krets.

=== Strømkilde mellom to masker (supermaske) ===
En strømkilde som står i ei grein mellom to masker vil komplisere maskestrømsmetoden. Én løsning er å bruke ''supermaske'', en annen er å endre topologien til kretsen ved å "slenge" den ytre greina som et hoppetau over på andre sida.

== Avhengige kilder ==
En avhengig kilde fungerer akkurat som en vanlig, uavhengig kilde for maskestrømsmetoden. Sett opp KVL-likningene som vanlig, men bytt ut den avhengige kilden med et algebraisk uttrykk bestående av delstrømmene/maskestrømmene (f.eks.: <math>I_{avhengig} = 3I_a</math>). Målet er alltid å få et likningssett med like mange uavhengige likninger som variabler.

[[Kategori:Elektroteknikk]]

Maskestrøm (elektroteknikk)

2022-11-09T13:24:15Z

Gunnar M: Regnefeil

::''Denne artikkelen beskriver en metode i elektroteknikk, om du blander med [[Maskestrøm]] stryker du på eksamen.''

Maskestrøm er en [[Systematiske analysemetoder (elektroteknikk)|systematisk metode]] for å analysere en elektrisk krets. Metoden går ut på å se på maskene i kretsen hver for seg, og sette opp [[KVL]] for hver delstrøm/maskestrøm. I utgangspunktet vil en krets med ''N'' masker gi oss ''N'' KVL-likninger, men i visse definerte tilfeller får vi enten færre eller flere likninger.

== Kretser med kun motstander og spenningskilder ==
=== Krets med éi maske ===
[[Fil:Maskestrøm 1maske rev2.png|200px|Krets med éi maske (enkeltmaskekrets)]]
*<math> KVL_a: (R_1 + R_2)I_a + V_2 - V_1= 0 </math>

=== Krets med to masker ===
[[Fil:Maskestrøm 2maske.png|200px|Krets med to masker]]
*<math> KVL_a: (R_1 + R_2)I_a + V_2 - V_1 - R_2I_b = 0 </math>
*<math> KVL_b: (R_2 + R_3 + R_4 + R_5)I_b - R_2I_a = 0</math>

=== Krets med tre masker ===
[[Fil:Maskestrøm 3maske.png|400px|Krets med tre masker]]
*<math> KVL_a: (R_1 + R_2)I_a + V_2 - V_1 - R_2I_b = 0 </math>
*<math> KVL_b: (R_2 + R_3 + R_4 + R_5)I_b - R_2I_a = 0</math>
*<math> KVL_c: (R_6 + R_7 + R_8)I_c - V_2 = 0</math>

=== Krets med fire masker ===
[[Fil:Maskestrøm 4maske.png|400px|Krets med fire masker]]
*<math> KVL_a: (R_1 + R_2)I_a + V_2 - V_1 - R_2I_b = 0 </math>
*<math> KVL_b: (R_2 + R_3 + R_4 + R_5)I_b - R_2I_a - R_3I_d = 0</math>
*<math> KVL_c: (R_6 + R_7 + R_8)I_c - V_2 - R_8I_d = 0</math>
*<math> KVL_d: (R_3 + R_8 + R_9)I_d - R_3I_b - R_8I_c + V_3 = 0</math>

Denne oppgava kan vi bruke som eksempel på løsning vha. matrise. Vi har fire ukjente variabler <math> I_a, I_b, I_c, I_d </math>.
Setter først på form for utvida koeffisientmatrise (ukjente til venstre, konstanter til høyre).

*<math> KVL_a: (R_1 + R_2)I_a - R_2I_b + 0I_c + 0I_d = V_1 - V_2 </math>
*<math> KVL_b: - R_2I_a + (R_2 + R_3 + R_4 + R_5)I_b +0I_c - R_3I_d = 0</math>
*<math> KVL_c: 0I_a + 0I_b + (R_6 + R_7 + R_8)I_c - R_8I_d = V_2</math>
*<math> KVL_d: 0I_a - R_3I_b - R_8I_c + (R_3 + R_8 + R_9)I_d = -V_3</math>

Setter likningssettet inn i utvida koeffisientmatrise.

<math>\left[ \begin{array}{cccc|c}
(R_1 + R_2) & - R_2 & 0 & 0 & V_1 - V_2 \\
- R_2 & (R_2 + R_3 + R_4 + R_5) & 0 & - R_3 & 0 \\
0 & 0 & (R_6 + R_7 + R_8) & - R_8 & V_2 \\
0 & - R_3 & - R_8 & (R_3 + R_8 + R_9) & -V_3 \\
\end{array} \right]
\longrightarrow
\left[ \begin{array}{cccc|c}
8 & -3 & 0 & 0 & 9 \\
-3 & 19 & 0 & -6 & 0 \\
0 & 0 & 12 & -3 & 3 \\
0 & -6 & -3 & 15 & -6 \\
\end{array} \right]
</math>

Denne matrisa kan deretter løses for å finne strømmene.

*<math> I_a = 1,1534[A] </math>
*<math> I_b = 0,0758[A]</math>
*<math> I_c = 0,1658[A]</math>
*<math> I_d = -0,336[A]</math>

== Kretser med strømkilder ==
Strømkilder kan både forenkle og komplisere maskestrømsmetoden avhengig av hvor de er plassert.
=== Strømkilde i ytre grein ===
En ideell strømkilde i ytre grein vil bestemme strømmen i denne greina, derfor er det ikke noe poeng å sette opp KVL i denne maska. Vi får ''(N-1)'' KVL-likninger som beskriver en ''N''-maskes krets.

=== Strømkilde mellom to masker (supermaske) ===
En strømkilde som står i ei grein mellom to masker vil komplisere maskestrømsmetoden. Én løsning er å bruke ''supermaske'', en annen er å endre topologien til kretsen ved å "slenge" den ytre greina som et hoppetau over på andre sida.

== Avhengige kilder ==
En avhengig kilde fungerer akkurat som en vanlig, uavhengig kilde for maskestrømsmetoden. Sett opp KVL-likningene som vanlig, men bytt ut den avhengige kilden med et algebraisk uttrykk bestående av delstrømmene/maskestrømmene (f.eks.: <math>I_{avhengig} = 3I_a</math>). Målet er alltid å få et likningssett med like mange uavhengige likninger som variabler.

[[Kategori:Elektroteknikk]]

Maskestrøm (elektroteknikk)

2022-11-06T16:46:46Z

Gunnar M:

::''Denne artikkelen beskriver en metode i elektroteknikk, om du blander med [[Maskestrøm]] stryker du på eksamen.''

Maskestrøm er en [[Systematiske analysemetoder (elektroteknikk)|systematisk metode]] for å analysere en elektrisk krets. Metoden går ut på å se på maskene i kretsen hver for seg, og sette opp [[KVL]] for hver delstrøm/maskestrøm. I utgangspunktet vil en krets med ''N'' masker gi oss ''N'' KVL-likninger, men i visse definerte tilfeller får vi enten færre eller flere likninger.

== Kretser med kun motstander og spenningskilder ==
=== Krets med éi maske ===
[[Fil:Maskestrøm 1maske rev2.png|200px|Krets med éi maske (enkeltmaskekrets)]]
*<math> KVL_a: (R_1 + R_2)I_a + V_2 - V_1= 0 </math>

=== Krets med to masker ===
[[Fil:Maskestrøm 2maske.png|200px|Krets med to masker]]
*<math> KVL_a: (R_1 + R_2)I_a + V_2 - V_1 - R_2I_b = 0 </math>
*<math> KVL_b: (R_2 + R_3 + R_4 + R_5)I_b - R_2I_a = 0</math>

=== Krets med tre masker ===
[[Fil:Maskestrøm 3maske.png|400px|Krets med tre masker]]
*<math> KVL_a: (R_1 + R_2)I_a + V_2 - V_1 - R_2I_b = 0 </math>
*<math> KVL_b: (R_2 + R_3 + R_4 + R_5)I_b - R_2I_a = 0</math>
*<math> KVL_c: (R_6 + R_7 + R_8)I_c - V_2 = 0</math>

=== Krets med fire masker ===
[[Fil:Maskestrøm 4maske.png|400px|Krets med fire masker]]
*<math> KVL_a: (R_1 + R_2)I_a + V_2 - V_1 - R_2I_b = 0 </math>
*<math> KVL_b: (R_2 + R_3 + R_4 + R_5)I_b - R_2I_a - R_3I_d = 0</math>
*<math> KVL_c: (R_6 + R_7 + R_8)I_c - V_2 - R_8I_d = 0</math>
*<math> KVL_d: (R_3 + R_8 + R_9)I_d - R_3I_b - R_8I_c + V_3 = 0</math>

Denne oppgava kan vi bruke som eksempel på løsning vha. matrise. Vi har fire ukjente variabler <math> I_a, I_b, I_c, I_d </math>.
Setter først på form for utvida koeffisientmatrise (ukjente til venstre, konstanter til høyre).

*<math> KVL_a: (R_1 + R_2)I_a - R_2I_b + 0I_c + 0I_d = V_1 - V_2 </math>
*<math> KVL_b: - R_2I_a + (R_2 + R_3 + R_4 + R_5)I_b +0I_c - R_3I_d = 0</math>
*<math> KVL_c: 0I_a + 0I_b + (R_6 + R_7 + R_8)I_c - R_8I_d = V_2</math>
*<math> KVL_d: 0I_a - R_3I_b - R_8I_c + (R_3 + R_8 + R_9)I_d = -V_3</math>

Setter likningssettet inn i utvida koeffisientmatrise.

<math>\left[ \begin{array}{cccc|c}
(R_1 + R_2) & - R_2 & 0 & 0 & V_1 - V_2 \\
- R_2 & (R_2 + R_3 + R_4 + R_5) & 0 & - R_3 & 0 \\
0 & 0 & (R_6 + R_7 + R_8) & - R_8 & V_2 \\
0 & - R_3 & - R_8 & (R_3 + R_8 + R_9) & -V_3 \\
\end{array} \right]
\longrightarrow
\left[ \begin{array}{cccc|c}
8 & -3 & 0 & 0 & 9 \\
-3 & 19 & 0 & -6 & 0 \\
0 & 0 & 12 & -3 & 3 \\
0 & -6 & -3 & 12 & -6 \\
\end{array} \right]
</math>

Denne matrisa kan deretter løses for å finne strømmene.

== Kretser med strømkilder ==
Strømkilder kan både forenkle og komplisere maskestrømsmetoden avhengig av hvor de er plassert.
=== Strømkilde i ytre grein ===
En ideell strømkilde i ytre grein vil bestemme strømmen i denne greina, derfor er det ikke noe poeng å sette opp KVL i denne maska. Vi får ''(N-1)'' KVL-likninger som beskriver en ''N''-maskes krets.

=== Strømkilde mellom to masker (supermaske) ===
En strømkilde som står i ei grein mellom to masker vil komplisere maskestrømsmetoden. Én løsning er å bruke ''supermaske'', en annen er å endre topologien til kretsen ved å "slenge" den ytre greina som et hoppetau over på andre sida.

== Avhengige kilder ==
En avhengig kilde fungerer akkurat som en vanlig, uavhengig kilde for maskestrømsmetoden. Sett opp KVL-likningene som vanlig, men bytt ut den avhengige kilden med et algebraisk uttrykk bestående av delstrømmene/maskestrømmene (f.eks.: <math>I_{avhengig} = 3I_a</math>). Målet er alltid å få et likningssett med like mange uavhengige likninger som variabler.

[[Kategori:Elektroteknikk]]

Kategori:Studentorchestere i Trondheim

2022-11-06T15:56:34Z

Gunnar M: Opprettet tom side

Kategori:Studentorchestere

2022-11-06T15:56:22Z

Gunnar M: Opprettet tom side

Kategori:Elektroteknikk

2022-11-06T15:55:29Z

Gunnar M: Opprettet tom side

KCL

2022-11-06T15:55:22Z

Gunnar M:

I et forgreningspunkt er summen av strømmene lik null!

[[Kategori:Elektroteknikk]]

KVL

2022-11-06T15:55:09Z

Gunnar M:

I en sluttet krets er summen av spenningene lik null!

[[Kategori:Elektroteknikk]]

Systematiske analysemetoder (elektroteknikk)

2022-11-06T15:54:56Z

Gunnar M:

Alle lineære kretser kan i utgangspunktet løses direkte ved å bruke balanselovene ([[KVL]] og [[KCL]]) og Ohms lov. En slik fremgangsmåte er ofte den beste og raskeste måten å komme frem til rett svar på, men kretsen skal ikke være veldig kompleks før dette kan by på problemer.

== Grunner til å bruke systematiske metoder ==
For en lineær krets er det et visst antall balanselikninger (KVL/KCL) som tilstrekkelig beskriver kretsen. Dersom du under analysen bruker den samme likningen to ganger vil du til slutt ende opp med et tautologisk (selvsagt) svar slik som 1 = 1 eller R = R.
Det kan være vanskelig å gjenkjenne om en likning er tatt i bruk i analysen flere ganger, og det er ofte først etter mye algebraisk manipulasjon at en slik tabbe vil vise seg.

De systematiske metodene går ut på å finne disse likningene uten å sette opp for mange likninger.

== De vanlige systematiske analysemetodene ==
* [[Maskestrøm (elektroteknikk)|maskestrømsmetoden]]
* [[Nodespenning (elektroteknikk)|nodespenningsmetoden]]

[[Kategori:Elektroteknikk]]

Maskestrøm (elektroteknikk)

2022-11-06T15:54:46Z

Gunnar M:

Maskestrøm

2022-11-06T15:40:24Z

Gunnar M:

::''Denne artikkelen beskriver et ██████████ ██████, om du blander med [[Maskestrøm (elektroteknikk)]] vil du ikke bestå [[Forohming|forohmingen]].''

'''Maskestrøm''', eller ████ ████████████ er et ███████████████ ████████████ som i stor grad ████████████ ████ ████████ ████. Den første ████████████ ble ██████ i ████████ på ████████████. Ingen husker ███ █ ████████ ████ ████████████ ████. ████ ████████ hadde vanskelig for å se ████████████████.

[[Fil:Maskestrøm 1.jpg|miniatyr|███ ███ på ███ ███ █.]]
[[Fil:Maskestrøm 2.jpg|miniatyr|Et prakteksemplar █ ████████ i sitt ██████.]]
[[Fil:Maskestrøm 3.jpg|miniatyr|███ ███ som [[The struggle|strever]] med å ███ █.]]
[[Fil:Maskestrøm 4.jpg|miniatyr|██████ ████ ██ i huleste █ ███ ███ kan ███ ███ runkebinders?]]
[[Fil:Maskestrøm 6.jpg|miniatyr|██████ ████ ██? █ █████ █████████ ██? █████ ██ █ ████████████████??]]

Maskestrøm

2022-11-06T15:32:35Z

Gunnar M:

:''Denne artikkelen beskriver et ██████████ ██████, om du blander med [[Maskestrøm (elektroteknikk)]] vil du ikke bestå [[Forohming|forohmingen]].''

'''Maskestrøm''', eller ████ ████████████ er et ███████████████ ████████████ som i stor grad ████████████ ████ ████████ ████. Den første ████████████ ble ██████ i ████████ på ████████████. Ingen husker ███ █ ████████ ████ ████████████ ████. ████ ████████ hadde vanskelig for å se ████████████████.

[[Fil:Maskestrøm 1.jpg|miniatyr|███ ███ på ███ ███ █.]]
[[Fil:Maskestrøm 2.jpg|miniatyr|Et prakteksemplar █ ████████ i sitt ██████.]]
[[Fil:Maskestrøm 3.jpg|miniatyr|███ ███ som [[The struggle|strever]] med å ███ █.]]
[[Fil:Maskestrøm 4.jpg|miniatyr|██████ ████ ██ i huleste █ ███ ███ kan ███ ███ runkebinders?]]
[[Fil:Maskestrøm 6.jpg|miniatyr|██████ ████ ██? █ █████ █████████ ██? █████ ██ █ ████████████████??]]

Maskestrøm (elektroteknikk)

2022-11-06T15:32:17Z

Gunnar M:

Maskestrøm (elektroteknikk)

2022-11-06T15:30:32Z

Gunnar M:

::''Denne artikkelen beskriver en metode i elektroteknikk, om du blander med [[Maskestrøm]] vil du ikke bestå [[Forohming|forohmingen]].''

Maskestrøm er en [[Systematiske analysemetoder (elektroteknikk)|systematisk metode]] for å analysere en elektrisk krets. Metoden går ut på å se på maskene i kretsen hver for seg, og sette opp [[KVL]] for hver delstrøm/maskestrøm. I utgangspunktet vil en krets med ''N'' masker gi oss ''N'' KVL-likninger, men i visse definerte tilfeller får vi enten færre eller flere likninger.

== Krets med éi maske ==
[[Fil:Maskestrøm 1maske rev2.png|200px|Krets med éi maske (enkeltmaskekrets)]]
*<math> KVL_a: (R_1 + R_2)I_a + V_2 - V_1= 0 </math>

== Krets med to masker ==
[[Fil:Maskestrøm 2maske.png|200px|Krets med to masker]]
*<math> KVL_a: (R_1 + R_2)I_a + V_2 - V_1 - R_2I_b = 0 </math>
*<math> KVL_b: (R_2 + R_3 + R_4 + R_5)I_b - R_2I_a = 0</math>

== Krets med tre masker ==
[[Fil:Maskestrøm 3maske.png|400px|Krets med tre masker]]
*<math> KVL_a: (R_1 + R_2)I_a + V_2 - V_1 - R_2I_b = 0 </math>
*<math> KVL_b: (R_2 + R_3 + R_4 + R_5)I_b - R_2I_a = 0</math>
*<math> KVL_c: (R_6 + R_7 + R_8)I_c - V_2 = 0</math>

== Krets med fire masker ==
[[Fil:Maskestrøm 4maske.png|400px|Krets med fire masker]]
*<math> KVL_a: (R_1 + R_2)I_a + V_2 - V_1 - R_2I_b = 0 </math>
*<math> KVL_b: (R_2 + R_3 + R_4 + R_5)I_b - R_2I_a - R_3I_d = 0</math>
*<math> KVL_c: (R_6 + R_7 + R_8)I_c - V_2 - R_8I_d = 0</math>
*<math> KVL_d: (R_3 + R_8 + R_9)I_d - R_3I_b - R_8I_c + V_3 = 0</math>

Denne oppgava kan vi bruke som eksempel på løsning vha. matrise. Vi har fire ukjente variabler <math> I_a, I_b, I_c, I_d </math>.
Setter først på form for utvida koeffisientmatrise (ukjente til venstre, konstanter til høyre).

*<math> KVL_a: (R_1 + R_2)I_a - R_2I_b + 0I_c + 0I_d = V_1 - V_2 </math>
*<math> KVL_b: - R_2I_a + (R_2 + R_3 + R_4 + R_5)I_b +0I_c - R_3I_d = 0</math>
*<math> KVL_c: 0I_a + 0I_b + (R_6 + R_7 + R_8)I_c - R_8I_d = V_2</math>
*<math> KVL_d: 0I_a - R_3I_b - R_8I_c + (R_3 + R_8 + R_9)I_d = -V_3</math>

Setter likningssettet inn i utvida koeffisientmatrise.

<math>\left[ \begin{array}{cccc|c}
(R_1 + R_2) & - R_2 & 0 & 0 & V_1 - V_2 \\
- R_2 & (R_2 + R_3 + R_4 + R_5) & 0 & - R_3 & 0 \\
0 & 0 & (R_6 + R_7 + R_8) & - R_8 & V_2 \\
0 & - R_3 & - R_8 & (R_3 + R_8 + R_9) & -V_3 \\
\end{array} \right]
\longrightarrow
\left[ \begin{array}{cccc|c}
8 & -3 & 0 & 0 & 9 \\
-3 & 19 & 0 & -6 & 0 \\
0 & 0 & 12 & -3 & 3 \\
0 & -6 & -3 & 12 & -6 \\
\end{array} \right]
</math>

Denne matrisa kan deretter løses for å finne strømmene.

Maskestrøm

2022-11-06T15:26:21Z

Gunnar M: Ny side: :''Denne artikkelen beskriver et ██████████ ██████, om du blander med Maskestrøm (elektroteknikk) stryker du på eksamen'' '''Maskestrøm''', eller ████ ████████████ er et ███████████████ ████████████ som i stor grad ████████████ ████ ████████ ████. Den første ████████████ ble…

:''Denne artikkelen beskriver et ██████████ ██████, om du blander med [[Maskestrøm (elektroteknikk)]] stryker du på eksamen''

'''Maskestrøm''', eller ████ ████████████ er et ███████████████ ████████████ som i stor grad ████████████ ████ ████████ ████. Den første ████████████ ble ██████ i ████████ på ████████████. Ingen husker ███ █ ████████ ████ ████████████ ████. ████ ████████ hadde vanskelig for å se ████████████████.

[[Fil:Maskestrøm 1.jpg|miniatyr|███ ███ på ███ ███ █.]]
[[Fil:Maskestrøm 2.jpg|miniatyr|Et prakteksemplar █ ████████ i sitt ██████.]]
[[Fil:Maskestrøm 3.jpg|miniatyr|███ ███ som [[The struggle|strever]] med å ███ █.]]
[[Fil:Maskestrøm 4.jpg|miniatyr|██████ ████ ██ i huleste █ ███ ███ kan ███ ███ runkebinders?]]
[[Fil:Maskestrøm 6.jpg|miniatyr|██████ ████ ██? █ █████ █████████ ██? █████ ██ █ ████████████████??]]

Fil:Maskestrøm 6.jpg

2022-11-06T15:26:06Z

Gunnar M:

██████ ████ ██? █ █████ █████████ ██? █████ ██ █ ████████████████??

Fil:Maskestrøm 4.jpg

2022-11-06T15:24:47Z

Gunnar M:

██████ ████ ██ i huleste █ ███ ███ kan ███ ███ runkebinders?

Fil:Maskestrøm 3.jpg

2022-11-06T15:22:49Z

Gunnar M:

███ ███[[The struggle|strev]] med å ███ █.

Fil:Maskestrøm 2.jpg

2022-11-06T15:21:34Z

Gunnar M:

Et prakteksemplar █ ████████ i sitt ██████.

Fil:Maskestrøm 1.jpg

2022-11-06T15:20:23Z

Gunnar M:

███ ███ på ███ ███ █.

Maskestrøm (elektroteknikk)

2022-11-06T14:34:51Z

Gunnar M: /* Krets med fire masker */

Maskestrøm er en [[Systematiske analysemetoder (elektroteknikk)|systematisk metode]] for å analysere en elektrisk krets. Metoden går ut på å se på maskene i kretsen hver for seg, og sette opp [[KVL]] for hver delstrøm/maskestrøm. I utgangspunktet vil en krets med ''N'' masker gi oss ''N'' KVL-likninger, men i visse definerte tilfeller får vi enten færre eller flere likninger.

== Krets med éi maske ==
[[Fil:Maskestrøm 1maske rev2.png|200px|Krets med éi maske (enkeltmaskekrets)]]
*<math> KVL_a: (R_1 + R_2)I_a + V_2 - V_1= 0 </math>

== Krets med to masker ==
[[Fil:Maskestrøm 2maske.png|200px|Krets med to masker]]
*<math> KVL_a: (R_1 + R_2)I_a + V_2 - V_1 - R_2I_b = 0 </math>
*<math> KVL_b: (R_2 + R_3 + R_4 + R_5)I_b - R_2I_a = 0</math>

== Krets med tre masker ==
[[Fil:Maskestrøm 3maske.png|400px|Krets med tre masker]]
*<math> KVL_a: (R_1 + R_2)I_a + V_2 - V_1 - R_2I_b = 0 </math>
*<math> KVL_b: (R_2 + R_3 + R_4 + R_5)I_b - R_2I_a = 0</math>
*<math> KVL_c: (R_6 + R_7 + R_8)I_c - V_2 = 0</math>

== Krets med fire masker ==
[[Fil:Maskestrøm 4maske.png|400px|Krets med fire masker]]
*<math> KVL_a: (R_1 + R_2)I_a + V_2 - V_1 - R_2I_b = 0 </math>
*<math> KVL_b: (R_2 + R_3 + R_4 + R_5)I_b - R_2I_a - R_3I_d = 0</math>
*<math> KVL_c: (R_6 + R_7 + R_8)I_c - V_2 - R_8I_d = 0</math>
*<math> KVL_d: (R_3 + R_8 + R_9)I_d - R_3I_b - R_8I_c + V_3 = 0</math>

Denne oppgava kan vi bruke som eksempel på løsning vha. matrise. Vi har fire ukjente variabler <math> I_a, I_b, I_c, I_d </math>.
Setter først på form for utvida koeffisientmatrise (ukjente til venstre, konstanter til høyre).

*<math> KVL_a: (R_1 + R_2)I_a - R_2I_b + 0I_c + 0I_d = V_1 - V_2 </math>
*<math> KVL_b: - R_2I_a + (R_2 + R_3 + R_4 + R_5)I_b +0I_c - R_3I_d = 0</math>
*<math> KVL_c: 0I_a + 0I_b + (R_6 + R_7 + R_8)I_c - R_8I_d = V_2</math>
*<math> KVL_d: 0I_a - R_3I_b - R_8I_c + (R_3 + R_8 + R_9)I_d = -V_3</math>

Setter likningssettet inn i utvida koeffisientmatrise.

<math>\left[ \begin{array}{cccc|c}
(R_1 + R_2) & - R_2 & 0 & 0 & V_1 - V_2 \\
- R_2 & (R_2 + R_3 + R_4 + R_5) & 0 & - R_3 & 0 \\
0 & 0 & (R_6 + R_7 + R_8) & - R_8 & V_2 \\
0 & - R_3 & - R_8 & (R_3 + R_8 + R_9) & -V_3 \\
\end{array} \right]
\longrightarrow
\left[ \begin{array}{cccc|c}
8 & -3 & 0 & 0 & 9 \\
-3 & 19 & 0 & -6 & 0 \\
0 & 0 & 12 & -3 & 3 \\
0 & -6 & -3 & 12 & -6 \\
\end{array} \right]
</math>

Denne matrisa kan deretter løses for å finne strømmene.

Maskestrøm (elektroteknikk)

2022-11-06T14:01:50Z

Gunnar M: /* Krets med fire masker */

Maskestrøm (elektroteknikk)

2022-11-06T13:51:59Z

Gunnar M:

Maskestrøm (elektroteknikk)

2022-11-06T13:43:19Z

Gunnar M:

Fil:Maskestrøm 4maske.png

2022-11-06T13:33:12Z

Gunnar M:

Krets med fire masker

Fil:Maskestrøm 3maske.png

2022-11-06T13:32:44Z

Gunnar M:

Krets med tre masker

Fil:Maskestrøm 2maske.png

2022-11-06T13:31:55Z

Gunnar M:

Krets med to masker

Maskestrøm (elektroteknikk)

2022-11-06T13:10:04Z

Gunnar M:

Maskestrøm (elektroteknikk)

2022-11-06T13:00:19Z

Gunnar M:

Fil:Maskestrøm 1maske rev2.png

2022-11-06T12:49:16Z

Gunnar M:

Krets med éi maske (enkeltmaskekrets)

Maskestrøm (elektroteknikk)

2022-11-06T11:45:30Z

Gunnar M:

KCL

2022-11-06T11:42:26Z

Gunnar M: Ny side: I et forgreningspunkt er summen av strømmene lik null!

I et forgreningspunkt er summen av strømmene lik null!

KVL

2022-11-06T11:41:51Z

Gunnar M: Ny side: I en sluttet krets er summen av spenningene lik null!

I en sluttet krets er summen av spenningene lik null!

Systematiske analysemetoder (elektroteknikk)

2022-11-06T11:41:22Z

Gunnar M:

Systematiske analysemetoder (elektroteknikk)

2022-11-06T11:40:32Z

Gunnar M: Ny side: Alle lineære kretser kan i utgangspunktet løses direkte ved å bruke balanselovene (KVL og KCL) og Ohms lov. En slik fremgangsmåte er ofte den beste og raskeste måten å komme frem til rett svar på, men kretsen skal ikke være veldig kompleks før dette kan by på problemer. == Grunner til å bruke systematiske metoder == For en lineær krets er det et visst antall balanselikninger (KVL/KCL) som tilstrekkelig beskriver kretsen. Dersom du under analysen bruker den samme liknin…

Alle lineære kretser kan i utgangspunktet løses direkte ved å bruke balanselovene (KVL og KCL) og Ohms lov. En slik fremgangsmåte er ofte den beste og raskeste måten å komme frem til rett svar på, men kretsen skal ikke være veldig kompleks før dette kan by på problemer.

== Grunner til å bruke systematiske metoder ==
For en lineær krets er det et visst antall balanselikninger (KVL/KCL) som tilstrekkelig beskriver kretsen. Dersom du under analysen bruker den samme likningen to ganger vil du til slutt ende opp med et tautologisk (selvsagt) svar slik som 1 = 1 eller R = R.
Det kan være vanskelig å gjenkjenne om en likning er tatt i bruk i analysen flere ganger, og det er ofte først etter mye algebraisk manipulasjon at en slik tabbe vil vise seg.

De systematiske metodene går ut på å finne disse likningene uten å sette opp for mange likninger.

== De vanlige systematiske analysemetodene ==
* [[Maskestrøm (elektroteknikk)|maskestrømsmetoden]]
* [[Nodespenning (elektroteknikk)|nodespenningsmetoden]]

Maskestrøm (elektroteknikk)

2022-11-06T11:11:30Z

Gunnar M:

Maskestrøm (elektroteknikk)

2022-11-06T11:10:48Z

Gunnar M: Ny side: Maskestrøm er en systematisk metode for å analysere en elektrisk krets. Metoden går ut på å se på maskene i kretsen hver for seg, og sette opp KVL for hver delstrøm/maskestrøm. I utgangspunktet vil en krets med ''N'' masker gi oss ''N'' KVL-likninger, men i visse definerte tilfeller får vi enten færre eller flere likninger.

Maskestrøm er en systematisk metode for å analysere en elektrisk krets. Metoden går ut på å se på maskene i kretsen hver for seg, og sette opp KVL for hver delstrøm/maskestrøm. I utgangspunktet vil en krets med ''N'' masker gi oss ''N'' KVL-likninger, men i visse definerte tilfeller får vi enten færre eller flere likninger.