MotstandenWiki - Brukerbidrag [nb]

Bergeregler

2023-11-06T06:43:28Z

88.94.231.202: Ny side: ''Du skal ikke berge faner, du skal være grei og snill, og forøvrig kan du gjøre hva du vil.''

''Du skal ikke berge faner, du skal være grei og snill, og forøvrig kan du gjøre hva du vil.''

Tangens

2023-11-02T11:38:09Z

88.94.231.202: Ny side: Tangens er den værste trigonometriske funksjonen. Føkk tangens. == Ingen ro i sjelen == Tangens går fra minus uendelig til uendelig på null komma niks. == Eksempel på bruk av tangens == For å designe en kondensator v.h.a. en transmisjonslinje på et kretskort kan man bruke tangens på denne måten. <math>tan(\beta d) = \frac{Z_0}{jZ_{in}(d)}</math> Der <math> \beta = \frac{2\pi}{\lambda} </math> vil evaluere til en heftig vinkelfrekvens på 1,6 giga-pi dersom vi velger os…

Tangens er den værste trigonometriske funksjonen. Føkk tangens.

== Ingen ro i sjelen ==
Tangens går fra minus uendelig til uendelig på null komma niks.

== Eksempel på bruk av tangens ==
For å designe en kondensator v.h.a. en transmisjonslinje på et kretskort kan man bruke tangens på denne måten.

<math>tan(\beta d) = \frac{Z_0}{jZ_{in}(d)}</math>

Der <math> \beta = \frac{2\pi}{\lambda} </math> vil evaluere til en heftig vinkelfrekvens på 1,6 giga-pi dersom vi velger oss drift ved 800 [MHz]. Vi løser for inngangsimpedansen <math> Z_{in} </math> og forsøker å lage en kondensator med kapasitans 5,0 [pF]

<math> d = \frac{\lambda}{2\pi}tan^{-1}(Z_{0}j\omega C) = 1,25\cdot 10^9 [m] </math>

Som er den nette distansen av herfra til månen og tilbake og deretter tretten ganger rundt jorda, noe som overskrider JLCPCBs produksjonsmuligheter.

Maskestrøm

2023-10-28T21:20:25Z

88.94.231.202:

::''Denne artikkelen beskriver et ██████████ ██████, om du blander med [[Maskestrøm (elektroteknikk)]] vil du ikke bestå [[Forohming|forohmingen]].''

'''Maskestrøm''', eller ████ ████████████ er et ███████████████ ████████████ som i stor grad ████████████ ████ å bidra til [[Motstandens Organdonorprogram| motstandens organdonorprogram]] ████████ ████. Den første ████████████ ble ██████ i ████████ på ████████████. Ingen husker ███ █ ████████ ████ ████████████ ████. ████ ████████ hadde vanskelig for å se ████████████████.

[[Fil:Maskestrøm 1.jpg|miniatyr|███ ███ på ███ ███ █.]]
[[Fil:Maskestrøm 2.jpg|miniatyr|Et prakteksemplar █ ████████ i sitt ██████.]]
[[Fil:Maskestrøm 3.jpg|miniatyr|███ ███ som [[The struggle|strever]] med å ███ █.]]
[[Fil:Maskestrøm 4.jpg|miniatyr|██████ ████ ██ i huleste █ ███ ███ kan ███ ███ runkebinders?]]
[[Fil:Maskestrøm 6.jpg|miniatyr|██████ ████ ██? █ █████ █████████ ██? █████ ██ █ ████████████████??]]

Motstandens Organdonorprogram

2023-10-28T21:19:09Z

88.94.231.202: Ny side: █████████████ er et program som tilrettelegger for at ████████ kan motta ██████ dersom de har mistet en eller flere ███████████.

█████████████ er et program som tilrettelegger for at ████████ kan motta ██████ dersom de har mistet en eller flere ███████████.

Laplacetransformasjon

2023-10-12T05:47:40Z

88.94.231.202:

Laplacetransformasjon er elektroingeniørens supertriks som lar oss løse snille polynomer i stedet for differensiallikninger.
Som elektroingeniør lærer vi laplacetransformasjon tidlig i studieløpet for å slippe å bli gale.

== s-planet i kretsteknikk ==
Laplace egner seg spesielt godt til å regne på kretser med mange passive komponenter (spoler, kondensatorer og motstander).
En krets med N energilagrende passive elementer (spole eller kondensator) vil kunne beskrives av en differensiallikning av N-te orden eller et s-polynom av orden N-1.
Vi kan flytte kretsanalysene våre fra ''tidsdomenet'' til ''laplacedomenet'' og tilbake igjen uten tap av informasjon.
Det enkleste er derimot å sette likningene opp direkte ved å bruke formelene for [[Impedans (elektroteknikk)|impedans]] som står i tabellen under, da kan du bruke alle teknikkene fra første semester slik som [[Maskestrøm (elektroteknikk)|maskestrøm]] og [[Nodespenning (elektroteknikk)|nodespenning]].

{| class="wikitable"
|+ Strøm-/spenningsforhold for de tre passive komponentene
|-
! Komponent !! Tidsdomenet (<math>t</math>) !! Frekvensdomenet (<math>j\omega</math>) !! Laplacedomenet (<math>s</math>)
|-
| Motstand || <math>v=Ri</math> || <math>Z = R</math> || <math>Z = R</math>
|-
| Kondensator || <math>i_C=C\frac{dv_C}{dt}</math> || <math>Z_C = \frac{1}{j\omega C}</math> || <math>Z_C = \frac{1}{sC}</math>
|-
| Spole || <math>v_L=L\frac{di_L}{dt}</math> || <math>Z_L = j\omega L</math> || <math>Z_L = sL</math>
|-
|}
Merk her at formelene for spole og kondensator i tidsdomenet ikke er lineære forhold men differensialer, vi har <math>i = Cv'</math> og <math>v = Li'</math>.
I både frekvensdomenet (<math> j\omega</math>) og laplacedomenet (<math>s</math>) gjenvinner vi denne lineære egenskapen og kan igjen bruke Ohm's lov.

== Hva faen betyr <math> s = j\omega </math> ==
Du stiller feil spørsmål, tenk heller hva s kan gjøre for deg:
* Ganger du med s, så deriverer du.
* Deler du på s, så integrerer du.

{| class="wikitable"
|+ Vanlige laplacetransformasjoner.
|-
! Tidsdomenet !! Laplacedomenet !! Kommentar
|-
| <math> f(t) </math> || <math> F(s) </math>
|-
| <math> f'(t) </math> || <math> sF(s) - f(0)</math> || førstederivert, startbetingelse f(0) er ofte 0
|-
| <math> f''(t) </math> || <math> s^2F(s) - sf(0) - f'(0)</math> || andrederivert, startbetingelsene f(0) og f'(0) er ofte 0
|-
| <math> 1 </math> || <math> \frac{1}{s} </math> || enhetssprangrespons, samme som u(t-0)=u(t)
|-
| <math> e^{at} </math> || <math> \frac{1}{s-a} </math>
|-
| <math> cos(bt) </math> || <math> \frac{s}{s^2 + b^2} </math>
|-
| <math> sin(bt) </math> || <math> \frac{b}{s^2 + b^2} </math>
|-
| <math> f(t-a)u(t-a) </math> || <math> F(s)e^{-as} </math> || f(t) ''skrus på'' etter ''a'' sekunder (tidsforsinkelse)
|-
|}

[[Kategori:Elektroteknikk]]

Laplacetransformasjon

2023-10-12T05:46:58Z

88.94.231.202:

Laplacetransformasjon er elektroingeniørens supertriks som lar oss løse snille polynomer i stedet for differensiallikninger.
Som elektroingeniør lærer vi laplacetransformasjon tidlig i studieløpet for å slippe å bli gale.

== s-planet i kretsteknikk ==
Laplace egner seg spesielt godt til å regne på kretser med mange passive komponenter (spoler, kondensatorer og motstander).
En krets med N energilagrende passive elementer (spole eller kondensator) vil kunne beskrives av en differensiallikning av N-te orden eller et s-polynom av orden N-1.
Vi kan flytte kretsanalysene våre fra ''tidsdomenet'' til ''laplacedomenet'' og tilbake igjen uten tap av informasjon.
Det enkleste er derimot å sette likningene opp direkte ved å bruke formelene for [[Impedans (elektroteknikk)|impedans]] som står i tabellen under, da kan du bruke alle teknikkene fra første semester slik som [[Maskestrøm (elektroteknikk)|maskestrøm]] og [[Nodespenning (elektroteknikk)|nodespenning]].

{| class="wikitable"
|+ Strøm-/spenningsforhold for de tre passive komponentene
|-
! Komponent !! Tidsdomenet (<math>t</math>) !! Frekvensdomenet (<math>j\omega</math>) !! Laplacedomenet (<math>s</math>)
|-
| Motstand || <math>v=Ri</math> || <math>Z = R</math> || <math>Z = R</math>
|-
| Kondensator || <math>i_C=C\frac{dv_C}{dt}</math> || <math>Z_C = \frac{1}{j\omega C}</math> || <math>Z_C = \frac{1}{sC}</math>
|-
| Spole || <math>v_L=L\frac{di_L}{dt}</math> || <math>Z_L = j\omega L</math> || <math>Z_L = sL</math>
|-
|}
Merk her at formelene for spole og kondensator i tidsdomenet ikke er lineære forhold men differensialer, vi har <math>i = Cv'</math> og <math>v = Li'</math>.
I både frekvensdomenet (<math> j\omega</math>) og laplacedomenet (<math>s</math>) gjenvinner vi denne egenskapen og kan igjen bruke Ohm's lov.

== Hva faen betyr <math> s = j\omega </math> ==
Du stiller feil spørsmål, tenk heller hva s kan gjøre for deg:
* Ganger du med s, så deriverer du.
* Deler du på s, så integrerer du.

{| class="wikitable"
|+ Vanlige laplacetransformasjoner.
|-
! Tidsdomenet !! Laplacedomenet !! Kommentar
|-
| <math> f(t) </math> || <math> F(s) </math>
|-
| <math> f'(t) </math> || <math> sF(s) - f(0)</math> || førstederivert, startbetingelse f(0) er ofte 0
|-
| <math> f''(t) </math> || <math> s^2F(s) - sf(0) - f'(0)</math> || andrederivert, startbetingelsene f(0) og f'(0) er ofte 0
|-
| <math> 1 </math> || <math> \frac{1}{s} </math> || enhetssprangrespons, samme som u(t-0)=u(t)
|-
| <math> e^{at} </math> || <math> \frac{1}{s-a} </math>
|-
| <math> cos(bt) </math> || <math> \frac{s}{s^2 + b^2} </math>
|-
| <math> sin(bt) </math> || <math> \frac{b}{s^2 + b^2} </math>
|-
| <math> f(t-a)u(t-a) </math> || <math> F(s)e^{-as} </math> || f(t) ''skrus på'' etter ''a'' sekunder (tidsforsinkelse)
|-
|}

[[Kategori:Elektroteknikk]]

Laplacetransformasjon

2023-10-12T05:46:25Z

88.94.231.202:

Laplacetransformasjon er elektroingeniørens supertriks som lar oss løse snille polynomer i stedet for differensiallikninger.
Som elektroingeniør lærer vi laplacetransformasjon tidlig i studieløpet for å slippe å bli gale.

== s-planet i kretsteknikk ==
Laplace egner seg spesielt godt til å regne på kretser med mange passive komponenter (spoler, kondensatorer og motstander).
En krets med N energilagrende passive elementer (spole eller kondensator) vil kunne beskrives av en differensiallikning av N-te orden eller et s-polynom av orden N-1.
Vi kan flytte kretsanalysene våre fra ''tidsdomenet'' til ''laplacedomenet'' og tilbake igjen uten tap av informasjon.
Det enkleste er derimot å sette likningene opp direkte ved å bruke formelene for [[Impedans (elektroteknikk)|impedans]] som står i tabellen under, da kan du bruke alle teknikkene fra første semester slik som [[Maskestrøm (elektroteknikk)|maskestrøm]] og [[Nodespenning (elektroteknikk)|nodespenning]].

{| class="wikitable"
|+ Strøm-/spenningsforhold for de tre passive komponentene
|-
! Komponent !! Tidsdomenet (<math>t</math>) !! Frekvensdomenet (<math>j\omega</math>) !! Laplacedomenet (<math>s</math>)
|-
| Motstand || <math>v=Ri</math> || <math>Z = R</math> || <math>Z = R</math>
|-
| Kondensator || <math>i_C=C\frac{dv_C}{dt}</math> || <math>Z_C = \frac{1}{j\omega C}</math> || <math>Z_C = \frac{1}{sC}</math>
|-
| Spole || <math>v_L=L\frac{di_L}{dt}</math> || <math>Z_L = j\omega L</math> || <math>Z_L = sL</math>
|-
|}
Merk her at formelene for spole og kondensator i tidsdomenet ikke er lineære forhold men differensialer, vi har <math>i = Cv'</math> og <math>v = Li'</math>.
I både frekvensdomenet (<math> j\omega</math> og laplacedomene (<math>s</math>) gjenvinner vi denne egenskapen og kan igjen bruke Ohm's lov.

== Hva faen betyr <math> s = j\omega </math> ==
Du stiller feil spørsmål, tenk heller hva s kan gjøre for deg:
* Ganger du med s, så deriverer du.
* Deler du på s, så integrerer du.

{| class="wikitable"
|+ Vanlige laplacetransformasjoner.
|-
! Tidsdomenet !! Laplacedomenet !! Kommentar
|-
| <math> f(t) </math> || <math> F(s) </math>
|-
| <math> f'(t) </math> || <math> sF(s) - f(0)</math> || førstederivert, startbetingelse f(0) er ofte 0
|-
| <math> f''(t) </math> || <math> s^2F(s) - sf(0) - f'(0)</math> || andrederivert, startbetingelsene f(0) og f'(0) er ofte 0
|-
| <math> 1 </math> || <math> \frac{1}{s} </math> || enhetssprangrespons, samme som u(t-0)=u(t)
|-
| <math> e^{at} </math> || <math> \frac{1}{s-a} </math>
|-
| <math> cos(bt) </math> || <math> \frac{s}{s^2 + b^2} </math>
|-
| <math> sin(bt) </math> || <math> \frac{b}{s^2 + b^2} </math>
|-
| <math> f(t-a)u(t-a) </math> || <math> F(s)e^{-as} </math> || f(t) ''skrus på'' etter ''a'' sekunder (tidsforsinkelse)
|-
|}

[[Kategori:Elektroteknikk]]